Litt gatekunst i Les Halles.
Vi ble raskt leie av vindusshopping så vi trasket videre, mot Centre Georges Pompidou, som ligger i nærheten av Rue de Rivoli. Pompidou-senteret var skikkelig morsomt å se, arkitekturen er veldig spesiell, med store rørsystemer, metallstengre og en lang rulletrapp, og alt sammen er bygget utenpå selve bygningen. Vi tilbrakte ikke så veldig lang tid ved senteret, og vi var heller ikke inne, det får bli en annen gang. Før vi reiste hadde jeg flere ganger lest at Marais skulle være et koselig område å traske litt rundt i. Omtalene jeg hadde lest var ikke feil, gatene var små, trange og veldig sjarmerende. Det lå små boutiques på rekke og rad blandt kafeer, kirker, små parker, en stor moské og kosher-butikker. Vi rundet et tilfeldig hjørne, og plutselig dukket de ortodokse jødene opp, med hatt, frakk, bønnesjal, krøllet hår ved tinningen og det hele. I Marais ligger nemlig det jødiske "strøket." Ganske interessant at jødene som kom fra Øst-Europa i det 19. århundre fortsatt bor og arbeider i det samme området.
Pompidou-senteret.
Moské i Marias.
Etter den koselige spaserturen i Marais gikk vi videre ned mot Seinen og øya der Notre-Dame ligger. Vi kom inn i en park på baksiden av katedralen, hvor vi hadde et flott skue mot det høye spiret og de store buene hvor glassmaleriene er. Etter noen minutter i kø var vi inne i denne enorme katedralen (fri entré). Selv om jeg har besøkt den før var det vel så spektakukært å se, bare så synd med alle turistene, vi måtte omtrent gå i kø. Vi satte oss litt ned i stolradene midt i kirken og bare så opp i taket og på de flotte glassmaleriene. Jeg tenkte hele tiden på hvordan i all verden folk klarte å bygge et sånt byggverk for så lenge siden, helt utrolig!
Notre-Dame
Ferden gikk videre, nå langs Seinen og alle de fine broene. Vi gikk forbi utallige bokboder og søte blomsterbutikker, men også uteliggere og tiggere, noe som det finnes ganske mange av i byen. Det sitter gjerne hele familier, med husdyr og det hele, på gaten å ber folk om penger og mat, utrolig trist... Målet for turen langs elva var den berømte broen Pont Neuf (den eldste bevarte broen i Paris). Plutselig, etter å ha gått forbi både en og to broer, uten å treffe den riktige, stod vi på Pont Neuf og så utover byen og Seinen. Veldig fin utsikt, både derfra og de andre broene vi gikk over.
Pont Neuf.
Litt av utsikten fra Pont Neuf.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar