mandag 31. desember 2012

Poda Island

Ny dag, nye muligheter! 29. desember gikk turen til Poda Island, en liten paradisøy (hvor ofte har jeg ikke sagt det, liksom) en halvtime fra Ao Nang med longtailbåt. Været var helt på vår side denne dagen, strålende sol og 33 grader. Å kjøre longtailbåt er kjempeherlig når det er så varmt, du får både vind og vann i håret, også er jo utsikten veldig fin også. Når vi ankom Poda var det som møtte oss et par kjempehøye klipper rett opp fra vannet, omkranset av irrgrønn regnskog. 

 

Når vi gikk på land var sanden så hvit at jeg trodde jeg skulle bli snøblind, også var den mye mer kornete enn andre steder vi har vært. Sanden består nemlig av knuste koraller og skjell, så den var veldig god å gå på, og den klistret seg ikke over alt, hurra! Øya var rett og slett nydelig! Vi kom ganske tidlig og fikk sett den relativt tom for folk før alle båtene begynte å komme. Havet var skikkelig grønt, veldig varmt og deilig. Etter å ha vært der bare en liten stund sa jeg at hit er vi bare nødt å reise en gang til!

Skal det være en båtpannekake? Mmm!


Vi hadde en herlig dag på Poda, vi badet masse, solte oss, drakk gode fruktshakes, spiste grillede maiskolber, og nøt det som ble vår siste dag på Thailands strender. Siden det blåste en del denne dagen føltes det ikke så himla varmt, men når man ikke merker at man blir varm... Vi kom hjem til hotellet med skikkelige røde og brune kropper om kvelden. Skuldre, armer, mager, lår, ganske rødt og sårt alt sammen. Men, men, så har vi vel lært at vi må smøre oss ekstra godt når solen skinner hele dagen! 

Øya hadde en liten kiosk/bar, ellers var der en del improviserte kjøkken et i par longtailbåter og under palmetrærne.

30. desember regnet, lynte og tordnet det nesten hele dagen, så det ble en skikkelig innedag, utenom et par runder nede i byen for Starbucks, lunsj og middag. Jeg så masse tv-serier og Andreas leste Game of Thrones. Det var egentlig litt deilig med en rolig dag, når det skjer noe hele tiden ellers.

Nå sitter vi i 19. etasje på Adelphi Grande Hotel i Bangkok, hit kom vi i formiddag etter en times tid på fly fra Krabi. Eget innlegg om Bangkok kommer senere!

En liten teaser fra Bangkok, dette er utsikten fra soverommet vårt! 

Til slutt vil jeg benytte sjansen til å ønske alle sammen et riktig godt nytt år! Vi snakkes i 2013! 

fredag 28. desember 2012

Koh Lanta

Da var det nok en gang litt for mange dager siden sist innlegg, men vi er jo på tur, og har ikke tid til data og internett. Siden sist har vi kjent på litt sykdom, leid et motorisert kjøretøy, byttet hotell, vært på tur, og forflyttet oss tilbake til Ao Nang.

24. desember - Sykdom i bungalowen på Long Beach (Koh Lanta)
God jul! Julaften startet brått med at Andreas ble dårlig i magen. Han hadde kjent på noe helt siden vi var på kajaktur, men nå hadde han skikkelige magekramper og tilbrakte hele dagen i senga, stakkar. Jeg stod opp tidlig for å kjøpe Cola, salt potetgull og andre ting en sjukling trenger. Resten av dagen slappet jeg stort sett av, leste mye, gikk meg en tur, og var et par ganger på stranda. Andreas ble heldigvis bedre utover kvelden, så vi gikk for å spise middag like ved hotellet. Tidenes tristeste julemiddag! Vi bestilte stekt ris med kylling, men det smakte dessverre ikke noe godt i det hele tatt (det som bruker å være så godt!), i tillegg satt vi lenge å ventet på et flammeshow som aldri begynte. En litt annerledes julaften kan man si!


25. desember - Scooter rundt Koh Lanta
Siden julaften var en fiasko, skulle vi virkelig slå på stortromma første juledag. Så vi gikk i resepsjonen for å leie scooter. Jeg er fortsatt sjokkert over prisen, 40 kroner for å leie scooter og hjelmer i et helt døgn! Og for full tank bensin betalte vi under 10 kroner. Nå skjønner vi hvorfor så himla mange kjører rundt på mopeder over alt. Vi vente oss raskt til venstrekjøring og de fleste av de uskrevne trafikkreglene, og suste rundt hele øya. Og jada, jeg kjørte jeg også. Andreas var litt skeptisk til å begynne med (kan ikke skjønne hvorfor det!), men slappet snart av når han forstod at jeg ikke er noe fartsmenneske. Å kjøre rundt på egenhånd var veldig kjekt, vi fikk sett masse som vi ikke hadde gjort ellers. Utrolig deilig med vinden i håret også i denne varmen. Anbefales virkelig! Etter en vellykket dag både på moped og stranda, skulle vi endelig få se en av Koh Lantas berømte solnedganger, nydelig!

Supersjåføren på humla vår!

Lekkert. Vi bruker altså hjelm, i motsetning til de aller fleste andre.



26. desember - Nytt "hotell"
Dette var dagen når vi måtte sjekke ut fra den fine bungalowen vår (vi har blitt alt for godt vant...). Vi hadde bestilt nytt bosted kvelden før, inne i byen Saladan denne gangen. Vi forflyttet oss til Aloha Lanta Resort (det går egentlig ikke an å kalle dette en resort, det er et gjestehus). Mye lavere standard enn før i uka, men til gjengjeld er eieren superhyggelig. Hun er veldig imøtekommende og vil gjerne hjelpe deg med alt mulig. Pluss i boka! I tillegg er hun utrolig koselig, og et arbeidsjern uten like. Dette tror jeg må være noe med kulturen her, alle jobber utrolig lange dager. Eieren der vi bodde jobbet fra før frokost (frokosten begynte 07.30) til ti om kvelden. Veldig imponerende, spesielt når det er så varmt i tillegg. 

Rommet vårt hadde alt det trengte, men ikke noe særlig mer. Men rent og pent var det! Denne dagen gjorde vi egentlig veldig lite på grunn av varmen. Det var 31 grader allerede når vi sjekket ut fra bungalowen i halv ellevetiden, og det ble bare varmere og varmere. Solen stekte, så vi prøve stranda nedenfor der vi skulle bo, men sanden var så finkornet, og når det blåste (og det blåste selvfølgelig masse) så ble vi helt dekt av sand. Vi fikk iallefall kjølt oss av litt. Om kvelden tok vi oss en runde inne i Saladan. Der er utrolig mange restauranter og små butikker, og siden temperaturen synker en hel del om kvelden var det veldig behagelig og bare traske rundt. 


27. desember - The Four Islands
Dagen i forveien hjalp eieren av gjestehuset oss å kjøpe tur til de såkalte Four Islands (Koh Ma, Koh Chuak, Koh Kradan og Koh Mook (Emerald Cave). Dette er en populær dagstur fra diverse områder i Krabi, hvor man besøker fire små øyer i Trang-provinsen. Det står blant annet svømming gjennom en grotte, snorkling og Nemo-spotting på programmet. Turen ut til øyene tar litt over en time med en "ekspressbåt" (det er en heller sein, liten ferge med sitteplasser over to etasjer). Alternativene er longtailbåt og speedbåt, de to forgående alternativene er såklart billigst. Vi betalte 970 bath per pers, noe som er litt over 175 NOK, da var frakt til og fra båten, lunsj, frukt, brus, vann, forsikring, leie av snorkel og svømmeføtter inkludert. Alt er så billig her nede at vi kommer sikkert til å få sjokk når vi kommer hjem... 

På vei til piren så vi faktisk elefanter! Hele to stykker, i en elefant-camp (til glede for turister...) ca. midt på øya. De var større enn minivanen vi kjørte i!

Snart ute ved stranden. Vi holdt i flytevesten til personen foran oss, hvis ikke hadde vi rotet oss vekk. 




Dette var en kjempefin dag, til tross for en god del vind og høye dønninger. Vi svømte gjennom en 80 meter lang, beksvart grotte (Emerald Cove), hvor vi kom ut til en liten strand midt i mellom en sirkel av høye fjell og irrgrønn regnskog. Andreas snorklet ved tre av øyene, jeg snorklet ved den ene (frysepinnen da vet dere), og vi så Nemo! Andreas så også den sjeldne og giftige løvefisken. Det var så utrolig mye fargerike fisker første stedet vi snorklet, at vi følte vi badet i fisk i stedet for vann. Det var rimelig grunt der vi var, og vi fikk streng beskjed om ikke å ta på hverken fisk eller koraller, med god grunn. På bunnen var der nemlig massevis av giftige sjøpinnsvin, eller sea urchin som de blir kalt på engelsk. Vi hadde en fin dagstur, men det kunne liksom ikke måle seg opp med Similan. Det blir til at vi sammenligner slike turer med de vakre øyene langt ute i Andamansjøen.







Slitne etter en lang dag til sjøs, fikk vi skylt av oss litt saltvann og gikk bort i gata for å spise. Vi valgte restauranten "The Black Pearl", hvor fjeset til Johnny Depp var klistret opp over alt. Magene krevde indisk i dag, og vi spiste oss alt for mette på tikka masala og tikka malai. Mmm! Et besøk til India er helt sikkert verdt det bare på grunn av all den deilige maten. Vi rullet bort igjen til gjestehuset og sovnet rimelig kjapt. Salt sjø, sol og vind tar på altså. De høye dønningen også for så vidt, jeg var svimmel og sjanglete helt til jeg la meg.

28. desember - Tilbake til Ao Nang
I dag har vi egentlig gjort fint lite. Vi sjekket ut i tolv-tiden, og satt i resepsjonen og ventet på skyss til piren i en times tid. Fergen fra Koh Lanta til Ao Nang gikk halv to, og brukte rundt to og en halv time, samme opplegget som når vi tok den andre veien. Det har vært grusomt varmt i dag, og med solen stekende inn gjennom vinduet på fergen hjalp det ikke at aircon-anlegget stod på. Varmt er altså stikkordet for i dag. Vi tok en songthaew til hotellet vi skal bo på i to netter, Maleedee Bay Resort. Vel inne på rommet skiftet vi og nøt litt aircon før vi benyttet oss av tuktuk-tjenesten ned til byen, som er gratis for hotellets gjester. Vi var skrubbsultne, og gikk inn på første og beste restaurant, en overpriset italiensk en, med bare middels god mat. Deretter gikk turen rett ned på stranda for litt avkjøling. Vannet var utrolig varmt i dag, så mye til avkjøling ble det egentlig ikke. Men vi ble belønnet med en vakker solnedgang! Nå i kveld har vi bare slappet på hotellet og fått normaltemperatur igjen. Vi bestilte sandwicher til rommet og latet oss skikkelig! Jeg har bare tatt et par bilder i dag, og det med mobilen, så her kommer et av de.

Solnedgang fra Ao Nang Beach.

Alt i alt er vi veldig fornøyde med oppholdet på Koh Lanta. Øya har et roligere tempo enn Ao Nang, og trafikken er ikke så ille som ellers. Strendene er varierte og det finnes en for de fleste. Nord på øya har du byen Saladan, og til lenger sør du beveger deg til roligere og mer avslappa blir strendene. På sørspissen ligger piren hvor båtene går til blant annet Four Islands, her ligger også Old Town.

søndag 23. desember 2012

Siden sist

Her kommer en aldri så liten oppdatering på hva vi har brukt dagene på siden vi var på Similan Islands, hold fast, tipper innlegget blir evig langt!

- Vi ble to ekstra dager på Karon Beach, siden jeg selvfølgelig klarte å bli forkjølet. Vi hadde en veeeldig avslappende dag i skyggen ved det store, fine bassenget til Karon Sea Sands Resort & Spa. Deilig!
- Vi har forlatt øya Phuket til fordel for provisen Krabi, hit tok vi drosje.
- Vi hadde en dag i Krabi by.
- Vi reiste videre til Ao Nang med en songthaew (en liksom-taxi med to seterader sveiset fast i en pickup). Dette er et svært billig fremkomstmiddel i Thailand).
- Vi har hatt tre dager i Ao Nang med besøk til fantastiske Railay, og kayakpadling i Thalane.
- Vi har kommet oss til Koh Lanta, hvor vi skal "feire" jul.

Det var den raske versjonen, dere som er ekstra interessert får henge med videre.

18. desember - Karon Beach
Turens hittil mest avslappende dag. Det var kjempevarmt denne dagen, med godt over 30 grader og ganske mye sol store deler av dagen. Siden jeg ikke var helt i form tilbrakte jeg derfor nesten hele dagen i skyggen, på en solseng ved bassenget, med en bok i hendene. Vi drakk forfriskende drinker fra bassengbaren og nøt egentlig bare det å ha fri og ferie. Viktig å slappe litt av i ferien også!


19. desember - Krabi by
Vi ankom Krabi Town på formiddagen, etter en humpete og luftig tur på songthaewen. Ved første øyesyn så byen ganske forlatt og stille ut. Det var delvis sant også, tempoet sank ti hakk med en gang vi steg ut av drosjen. I forhold til travle Karon er Krabi veldig rolig. Men byen er ganske sjarmerende, med utallige gjestehus, hosteller og hotell. Dette er nemlig stedet hvor spesielt backpackere sover over en natt eller to, før de drar videre til øyene utenfor kysten. Vi tok en liten pust i bakken ved den gamle piren og så på alle longtailbåtene som tøffet ut mot mangroveskogene og havet. Det første kjøpesenterbesøket ble gjort i Krabi, på selveste Vogue varehus. Andreas kjøpte seg en kjempefin skjorte før besøket ble avbrutt av et snev matforgiftning og/eller matintolleranse, hvem vet.. Etter å ha tilbrakt resten av ettermiddagen på det dritlekre hotellrommet(det drypper av ironi, om det ikke skulle være klart nok), sjanset vi på litt mat. Vi spiste på en italiensk restaurant som har blitt lovpriset av Lonely Planet, og maten sviktet ikke, thaiene kan italiensk mat!

Ved piren i Krabi by

20. desember - Krabi by og transfer til Ao Nang
Tid for tempelbesøk! Det første på turen. Vi var kjappe ut dørene denne morgenen, siden vi skulle reise videre senere på dagen. Vi spiste en kjapp, og ikke så veldig god, frokost før jeg kjøpte meg en nydelig harembukse  Man må nemlig kle seg litt skikkelig når man besøker tempelområder. Knær og skuldre skal være tildekket. Siden det ikke var noe alternativ å dra på seg dongeribuksen ble det første og beste "posebukse" fra en gatesjappe. Vi fikk skiftet til litt mer anstendige klær og gikk bort til inngangen opp til templet. Ved bunnen av trappene var der en mammahund med tre, små hårløse valper. De var veldig skeptiske til mennesker, men samtidig nyskjerrige, og veldig søte da. Helst skulle de blitt med meg hjem alle sammen.

 Herlig husdekor!

Trappene opp til tempelområdet er pyntet med to langstrakte drager malt i gull. De stod i stor kontrast til selve tempelbygningene, som er hvite. Ved siden av trappen er der en slags hage, hvor vi tror det har vært en slags dyrepark med aper, for der var voldsomt med høye trær med klatreleker og stiger. Oppe ved tempelhøyden var det bare oss, et annet par, en dame som ba, og en mann som lå å sov i et av småhusene. Vi gikk diskrét rundt og knipset litt bilder. Hovedbygningen hvor damen satt og ba var veldig liten, med tanke på hvor stort området rundt er. Etter utforskingen var det tid for oss å komme oss på songthaewen og reise videre til Ao Nang.

Wat Kaew


Longtailbåter ved Ao Nang Beach

21. desember - Railay Beach!
Railay Beach er en liten halvøy like ved Ao Nang. På grunn av de høye kalksteinsfjellene er halvøya isolert fra fastlandet. Fjellene på Railay er et yndet klatrested for de som driver med slikt, men strendene og atmosfæren er nok det som lokker flest folk. Vi tok longtailbåt ut til Railay om formiddagen, noe som tok rundt 15 minutter. Med vinden i håret og saltvann i fjeset tøffet båten utover mot Railay. Fjellene ble bare mer og mer dramatiske des nærmere vi kom, og på hver sin side av veststranden troner to høye kalksteinsfjell. Vi kom oss i land og gikk til ene enden av stranden og la oss til rette for en herlig, avslappende dag. Vannet var mye klarere her ute enn ved fastlandet, og temperaturen var deilig avkjølende. Det kom etterhvert mye folk med båtene, men det var aldri noen trengsel, heldigvis. Rundt lunsjtider spiste vi mat på en av resortene ved stranden, før vi tok turen opp i "walking street'en". Her var det mange småbutikker som solgte alt fra pannekaker, snorkleutstyr, postkort, smykker og dagsturer ut fra Railay. Klatresporten var selvfølgelig godt representert i blant rastafarifletter og skjellsmykker. Etter en fantastisk dag på vakre Railay fant vi oss en ledig båt og tøffet tilbake til Ao Nang. Railay kan absolutt anbefales for alle som liker en fin strand, klatring, jungelsafari, snorkling, padling og generel avslapping!

Railay West Beach


Gågata

22. desember - Ao Nang (Thalane)
Denne dagen stod padling på agendaen. Vi skulle være med på en halvdagstur til Thalane, hvor vi skulle padle 6 km i havkajak i mangroveskogen, langs høye kalksteinsfjell. Det regnet en del når vi stod opp, og vi så mørkt på hele turen. Men siden været her er dobbelt så uforutsigbart som på Vestlandet, så lettet det plutselig opp og avsted dro vi. Vi kjørte songthaew i rundt tre kvarter før vi var framme ved piren i Thalane. Der fikk vi utdelt vann, og kom oss i kajakene. Jeg og Andreas delte båt, og i vår gruppe var det bare 6-7 andre og en guide. Turen innover skogen var kjempefin, og ganske varm. Jorden (så mer ut som leire) trærne vokser i er så mettet av vann at røttene ser helt råtne ut, men WOW så grønne trærne var. Underveis så vi en apekatt med baby på en av disse leirstrendene (hvor det også bor krabber i alle regnbuens farger) kjempegøy! Det ble flere apeobservasjoner i løpet av timene i kajak, den ene satt en halvmeter fra meg oppe i et tre.



Ro, ro, ro din båt. Her ser dere forresten den geniale dry baggen vi kjøpte før vi dro ut til Railay, kjekt å slippe og være redd for kamera og telefoner.


Andreas var dessverre ikke helt i toppform denne dagen (vær forsiktige med melkeprodukt i Thailand folkens, vi tåler de særs dårlig), så han var sjeleglad når vi var kommet oss vel tilbake til hotellet. Men det var en fin tur tross alt! Jeg tok meg en oppdagelsestur alene på ettermiddagen mens Andreas sov. Etter en kjapp matbit sløva jeg et par timer på Ao Nang Beach, litt deilig med alenetid når man er sammen hele døgnet ellers. Andreas følte seg i bedre form etter noen timer søvn, så vi gikk i restauranten på hotellet for å spise middag. Senere på kvelden skypet vi litt med de hjemme. Det er veldig kjekt med så godt fungerende Internett rundt om kring på stedene vi besøker, så får vi oppdatert dere hjemme i kalde jule-Norge.

23. desember (hæ, lille julaften?!) - Ankomst Koh Lanta
I dag skriver vi altså lille julaften 2012. Er det mulig! Dagene går helt i surr her nede, og lite visste jeg at det var lørdag i går, og da altså lille julaften i dag. Det er vel like greit at vi ikke tenker så mye på julen, siden det blir dårlig med feiring i år. I dag stod vi tidlig opp for å rekke frokosten på hotellet før vi skulle reise videre. Vi ble hentet av en lokal buss (stor lastebil med to rader der lasteplanet skal være, med tak, og lagringsplass oppe på taket. Bussen var helt full, så jeg og Andreas ble plassert fremme med sjåføren. Det tok bare et par minutter bort til piren hvor fergen lå klar. Vi fikk oss sitteplass oppe, under tak, veldig kjekt siden det regnet ganske mye, hva skjer med været?! Fergen brukte rundt to timer til Koh Lanta, inkludert et lite stopp utenfor Railay for å plukke opp folk. Vi fant oss en songthaew på piren og kom oss avgårde til resorten. Vi bor nå på Nakara Long Beach Resort, i vår egen luxury bungalow. Fint skal det være når det er jul og alt! Det var ganske fullt over alt når vi skulle bestille hotell så det ble et litt mer fancy alternativ, men spesielt dyrt er det egentlig ikke. I ettermiddag har vi sløvet i sola (ja, vi ser sola av og til, i dag var den fremme i hele én time!) på stranden, 40 meter fra bungalowen vår. Sanden her er bare masse knuste skjell og koraller, og vannet er klart og fint. Veldig fornøyde med at vi skal bo her fram til 2. juledag.


Hytta vår, som Andreas så fint kaller den.


Long Beach

Det er vel i store trekk hva vi har gjort på siden sist innlegg. Ellers har vi det bra, sett bort i fra litt sykdom og det faktum at myggen har lagt sin elsk på beina mine. Det klør!

 Disse blomstene vokser på trær rundt om kring på resorten, de er så fine!

Håper dere har en koselig lille julaften, husk å se Grevinnen og Hovmesteren for oss!

onsdag 19. desember 2012

Similan Islands

Se for deg et tropisk paradis. Azurblått, krystallklart hav, kritthvit sand, palmesus og bølgebrus. Similan Islands er nettopp dette, bare dobbelt så fint. Dagen i går startet med at vi ble hentet av minibuss på hotellet kvart over seks. Vi skulle kjøre nordover øya og over broa til fastlandet, og enda et stykke videre derfra ut til kysten. Bilturen tok to og en halv time, og vi ble bare trøttere og trøttere av all ristingen og humpingen (veiene i Thailand er store, brede og har mange filer, men det kjennes ut som om hele veien er preget av telehiv! Endelig framme ved piren (så mer ut som en bossplass og båtkirkegård) ble vi møtt av et lite folkehav. Det er tydeligvis veldig populært å reise ut til Similan Islands, spesielt på denne årstiden. Vi fikk sjekket oss inn, fikk gult bånd rundt håndleddet, og fikk utdelt svømmeføtter. Så bar turen i båten, en stor speedbåt med tre digre motorer på 225 hestekrefter hver. Vi var rundt 30 stykker i båten, pluss crew. For å oppsummere så var det oss, et par briter, og 20 russere. Han ene drakk opp en hel flaske whisky før vi var halvveis i den en og en halv times lange turen. På vei utover til øyene så vi faktisk flygefisk! Jeg skjønte ikke helt hva jeg så til og begynne med, men jammen var det ikke små flygende fisk som av og til spratt opp av havflaten. Stilig!


Første stopp på turen var øy nummer 5 og 6 (øyene har "vanlige" navn, men det vanligste er å si nummeret. "Similan" betyr "ni" på Yawi, og øygruppen har altså fått navnet sitt derfra), to små øyer som lå rett ved siden av hverandre. Den ene kan nesten ikke kvalifiseres som øy, det var mer som et skjær med mange store rullesteiner rundt om kring. Her fikk vi 40 minutter til å snorkle. Vannet var helt fantastisk. Så klart vann som jeg aldri før har sett, og et rikt dyreliv. Fiskene var i alle slags farger og fasonger, og veldig fine. Korallrevet bar dessverre preg av å være skadet, sikkert av både bleking og antall turister og båter som besøker området. De sørligste øyene er totalfredet på grunn av skadene, og det er derfor forbudt å besøke øyene og farvannet rundt for at revet skal bli "friskmeldt." 



Etter det som føltes som fem minutter, var det opp i båten og videre til øy nummer 4 (Koh Miang), til stranden Princess Bay. Bukta og stranda er oppkalt etter prinsessen som har sin egen bungalow rett ovenfor stranden. Siden vi var litt forsinket i programmet så ble det ikke tid til så mye beach bummin' som egentlig var planen, men vi fikk servert en veldig god lunch oppe ved de få hyttene og bungalowene som er på øya. Full servering på en øde øy er ikke verst altså. På denne øya er der muligheter for overnatting, i form av noen bungalower, i tillegg er det lov å sette opp telt. Stranden var kjempefin og sanden helt utrolig hvit og finkornet. Det knaket skikkelig under føttene når man gikk på den.






Etter lunch bare turen videre til en liten bukt ved øy nummer 9, Ao Namchai Bay. På vei til denne øya fikk vi oppleve enda mer dyreliv, nemlig delfiner! Det var så stilig å se delfinene leke seg i vannflaten like ved båten.Vi så de flere ganger på vei ut, de var ganske mange også, rundt 7-8 stykker. Veldig stas å ha sett en "ekte" delfin for første gang (nisene rundt Vigra teller ikke)! Ved øy nummer 9 kan man, hvis man er heldig, se havskilpadder. Vi ble fortalt av guidene at hvis man ser skilpadder så betyr det lykke. Hellet var med oss, og før vi hadde kastet anker ropte en av guidene "sea turtle! sea turtle! JUMP!" Og vi hoppet, og lette febrilsk etter det store dyret. Det første jeg så når jeg dukket hodet under vannet var skilpadden! Og det rett ved siden av meg, så jeg skvatt veldig, og ble litt skeptisk til hele greia. Men jeg måtte jo bare se, det er ikke hver dag man ser kjempegamle, svære havskilpadder. De beveger seg veldig annerledes i vann enn på land, mye mer grasiøst, og det var helt fantastisk å se skilpadden på så nært hold. En kjempegøy opplevelse. Andreas fulgte etter skilpadden et stykke utenom båten og fikk vist en bra video av den, så video kommer! 



Etter møtet med skilpadden duvet vi bare rundt i det grunne vannet og så på korallene og fiskene. Vannet her var om mulig enda klarere enn ved øy nummer 5 og 6, og siden vi var så nært land ble det veldig grunt etterhvert. Siden korallene er veldig skjøre er det lett å ødelegge noe om man kommer borti, så jeg turte ikke å svømme så langt mot land i tilfelle svømmeføttene kom borti revet. 


Siste stoppested på turen var øy nummer 8. Vel framme ved øy nummer 8 var det ikke lagt opp til noen aktiviteter, så vi kunne gjøre det vi ville. Stranden var veldig full av folk, så vi tok turen opp til det kjente view pointet på øya, the Sailing Rock, selve symbolet på Similan Islands. Veien opp til den lille toppen var ikke sånn superenkel, spesielt ikke når man ikke har noe på beina (vi gikk barføtt hele dagen, skoene måtte vi legge igjen på piren). Det gikk likevel overraskende greit, stien var opptrakket og fin så det var ikke vondt å gå, helt til vi begynte å gå på de ru steinene. Jeg gikk ikke opp til den øverste steinen, for det var så himla bratt og man måtte krype og klatre under og over store steiner. Uansett så var utsikten helt utrolig! Det er bare sånn som man ser på film. Sjøen så blå at man ikke skulle tro det var sant, sanden helt lakenhvit og skogen rundt irrgrønn. Vi avsluttet denne fantastiske dagen med litt bading etter den varme klatreturen. Også her var det mange fine fisker å se, helt inn i sandkanten.






I båten på vei tilbake til piren var de fleste veldig slitne så mange sov. For å få litt futt i gjengen så tok kapteinen seg et par seiersrunder ved piren før vi la til kai. I en voldsom fart føk vi rundt og rundt og hoppet på våre egne bølger. Bra å få adrenalinet i gang på slutten av en lang dag, før en drøy biltur tilbake til Phuket! 

Om du en gang skulle ha muligheten kan jeg på det varmeste anbefale en tur ut til Similan-øyene. Der er muligheter for dagsturer og to- eller tredagersturer med overnatting enten i bungalow eller telt. Vi kjøpte tur gjennom selskapet SeaStar, som bruker nye og moderne båter. Crewet var veldig hyggelige og hjelpsomme, og gode i engelsk. Det var også med kameramann hele dagen og han filmet både høyt og lavt, overalt hvor vi var så fulgte kameramannen med. Filmen var det mulighet for å kjøpe når turen var ferdig. For dagstur inkludert snorkleutstyr, lunch, frakt til og fra bosted, drikke og frukt ombord i båten og på en av øyene betalte vi rundt 1400 NOK for begge to. Vel verdt pengene!

Vi sier som i mottoet til SeaStar - I L♥ve Similan!

P.S.: (Det er noe galt med nettet så jeg får ikke førstørret opp resten av bildene uten at de blir kornete, skal gjøre det når vi har kommet oss til Krabi i ettermiddag.)