Her er en liten snutt jeg har satt sammen fra turen til Similan Islands i desember. Jeg er skikkelig amatør i videoredigering, så resultatet er deretter. Enjoy!
Day trip to Similan Islands, December 2012 from Maria on Vimeo.
fredag 18. januar 2013
Hjemme igjen
Etter fem uker på tur var det godt å sette beina på norsk jord igjen, spesielt etter en 12 timer lang flyreise fra Bangkok. De siste dagene ble brukt i Bangkok, der vi var veldig lite kulturelle og hadde veldig åpne lommebøker. Vi bodde sentralt på Sukhumvit og tok skytrain frem og tilbake fra Siam Square hvor vi besøkte blant annet Siam Paragon (luksus med stor L!), Siam Discovery (litt mer normale priser, med akvarium i kjelleren), MBK (vi møtes igjen), Terminal 21 og Central World. Andreas har fått litt av en shoppekondis etter turene til London og Paris, mens Frøken Kresen var litt mer tilbakeholden. Vi endte iallefall opp med å måtte kjøpe en ny koffert for å få med alt hjem til Norge. Siste dagen hadde vi en hel dag og kveld å slå ihjel før flyet vårt skulle gå sent på kvelden. Egentlig var vi ganske leie og helt klare for å sette oss på flyet hjem. Det blir litt sånn på tampen, man vet at reisen er over og at man snart skal dra.
Hjem kom vi iallefall, og nå har vi vært noen dager på Sunnmøre. Andreas har reist til Bergen igjen for å jobbe, mens jeg har fri noen dager til. Det er herlig å være hjemme til frisk luft, stillheten, norsk mat, familie og venner. Vi har sett mye fattigdom på turen vår, og når man ser slikt skjønner man hvor godt vi faktisk har det her i Norge. Det er altså veldig deilig å være hjemme igjen med andre ord. Borte bra, men hjemme best. Så sant, så sant.
Nå har vi mange inntrykk å fordøye, og 2500 bilder å gå igjennom... Vi har hatt en helt fantastisk tur, og ville ikke nølt med å gjøre noe lignende en gang i fremtiden. Men det blir nok en stund til, nå er det tilbake til hverdagen med jobb og alt som hører med. Forhåpentligvis blir det ikke så alt for lenge til vi får luftet oss litt igjen!
Tusen takk til alle som har fulgt oss på tur, det har vært kjempekjekt å skrive og vise dere litt av det vi har gjort og sett. Også må dere ikke slutte å lese, jeg kommer til å fortsette å blogge om små og store turer, i inn- og utland.
- Maria
Instagram-bilder:
Terminal 21 avd. San Fransisco.
Vaskeekte Mulberry (...) og nye Converse (som faktisk er ekte vare).
Siste-liten-shopping-på-flyplassen.
Hjem kom vi iallefall, og nå har vi vært noen dager på Sunnmøre. Andreas har reist til Bergen igjen for å jobbe, mens jeg har fri noen dager til. Det er herlig å være hjemme til frisk luft, stillheten, norsk mat, familie og venner. Vi har sett mye fattigdom på turen vår, og når man ser slikt skjønner man hvor godt vi faktisk har det her i Norge. Det er altså veldig deilig å være hjemme igjen med andre ord. Borte bra, men hjemme best. Så sant, så sant.
Å Vestland, Vestland når eg ser deg slik! Geirangerfjorden,
Øya ♥
Nå har vi mange inntrykk å fordøye, og 2500 bilder å gå igjennom... Vi har hatt en helt fantastisk tur, og ville ikke nølt med å gjøre noe lignende en gang i fremtiden. Men det blir nok en stund til, nå er det tilbake til hverdagen med jobb og alt som hører med. Forhåpentligvis blir det ikke så alt for lenge til vi får luftet oss litt igjen!
Tusen takk til alle som har fulgt oss på tur, det har vært kjempekjekt å skrive og vise dere litt av det vi har gjort og sett. Også må dere ikke slutte å lese, jeg kommer til å fortsette å blogge om små og store turer, i inn- og utland.
- Maria
mandag 14. januar 2013
Siem Reap
Mange har hørt om Angkor og alle de fantastiske templene, men ikke alle vet noe særlig om byen Angkor ligger ved. Vi hadde to og en halv dag i kulturhovedstaden til Kambodsja, Siem Reap. Byen har nemlig mer å by på enn Angkor; shopping, god mat, kunst og kultur, og ekstremt hyggelige innbyggere.
Når vi kom til busstasjonen stod det en flokk tuktuk-sjåfører og håpte på å få kunder. Vi fikk utdelt tuktuk-biletter og ble henvist til en av sjåførene. Han hjalp oss med de tunge sekkene våre og avsted dro vi, på noen av Kambodsjas mest humpete veier, det er jeg bombesikker på. Vi humpet avgårde på grusveiene til vi kom til det som så ut som et sentrum. Etter litt leting fant vi hotellet vi skulle bo på de neste dagene. Hotellet var som en liten oase. Å komme inn fra en støvete og mindre pen gate inn til et grønt område med små ganger mellom trær og dammer med karpefisk i var veldig forfriskende. Personalet var det triveligste og mest positive vi har opplevd på hele turen. De viste ikke hva godt de skulle gjøre for oss, og var veldig ivrige til å hjelpe oss med å sette sammen turer og opplegg oppe i Angkor. Rommet var fint, med egen altan med utsikt over tretoppene.
Allerede samme ettermiddag fikk vi sett pittelitt av det Angkor har å by på. De i resepsjonen foreslo en tur opp til et utkikkspunkt for å se solnedgangen. De sa der brukte å være mye folk på den tiden, men at det var et fint allikevel. De ordnet tuktuk til oss og vi ble satt av ved foten av et lite fjell, ikke langt fra det sagnomsuste Angkor Wat. Turen oppover fjellet på en godt nedtrakket sti var ikke annet enn komisk. Å kalle det lille berget et fjell er å overdrive ganske mye, men folk pustet og peste som om de var på vei opp Everest. Mange så ut som om de aldri hadde satt sin fot utenfor en asfaltert vei, der de trasket oppover i flipflops, stilletthæler og fotside penkjoler. Vel oppe så vi at vi var alt for sent ute, og det allerede en og en halv time før solen skulle gå ned. Køen for å klatre opp på templet var veldig lang, så vi gikk ut på et utkikkspunkt litt lenger nede å knipset litt bilder før vi tok turen ned igjen. Vi fikk sett litt av solnedgangen da, men hadde vi visst bedre skulle vi sett den fra et sted med litt mindre turister. Etter en lang reisedag ble vi kjørt ned igjen til sentrum og Pub Street for å spise middag. Vi tok en lynkjapp tur innom nattmarkedet før vi dro tilbake til hotellet for en tidlig kveld. Dagen etter skulle vi nemlig stå opp halv fem for å rekke soloppgangen ved Angkor Wat.
0500 neste morgen. I tuktuk på vei opp til Angkor Wat. Vi kom frem til at det var et par og tjue grader, og vi holdt på å fryse ræva av oss. Noet tyder på at vi har blitt alt for godt vandt med 35 ++. Det var ikke så alt for store folkemengder i det vi kom fram, men når klokken nærmet seg halv sju var der mange trøtte sjeler som stod å småfrøs i mørket. Det begynte så smått å lysne i halv seks-tiden. Vi hadde god plass ved ene vannet så man kan se refleksjonene av Angkor Wat i vannflaten. Soloppgangen ble fin, men ikke så flott som den kan være hjemme på Sunnmøre en tidlig sommersdag, for der har vi nemlig garantert en sky eller to på himmelen, noe som gjør fargespillet ekstra flott. Denne dagen lovet til å bli varm og klar, det var ikke en sky på himmelen. Vi gikk ganske tidlig fra området, og tok heller turen inn i Angkor Wat for å følge med på resten av soloppgangen der. Det var en toppers plan, for der var det nesten folketomt. Utrolig deilig å kunne gå rundt ved en av verdens mest kjente turistattraksjoner nesten helt alene. Det var helt fantastisk å se dette mesterverket med egne øyne, det er virkelig et av verdens underverker.
Når vi følte oss fornøyde med Angkor Wat tok vi turen bort til der de fleste hadde stått tidligere på morgenen. Der er det et lite tempel midt på en stor mark. Det har mange store vinduer og fine kanter å sitte på, så der spiste vi vår medbrakte frokost. Det er nok det flotteste stedet jeg noensinne har spist frokost. Med utsikt over solen som står opp rett over det største hindutemplet og religiøse monumentet i verden. Absolutt nydelig.
Vi har besøkt veldig mange templer i Angkor-området og jeg vil ikke skrive om alle, det hadde blitt et sinnsykt langt innlegg, men dere skal i det minste få vite hvilke vi har besøkt!
Dag 1: Vi besøkte som sagt Angkor Wat og det omliggende området. Deretter gikk turen til alle ansiktene i Bayon, Baphuon, en tur gjennom jungelen til fots til et par mindre templer jeg ikke husker navnet på før vi endte opp ved Terrace of the Elephants. Etter en kort tuktuk-tur dro vi til det kjente Ta Prohm (kjent fra filmen Tomb Rider) før vi kapitulerte og dro tilbake til Siem Reap for lunsj, bassengtid, litt shopping, middag og etterlengtet søvn.
Dag 2: Etter fem timer på området dagen før valgte vi å se litt færre templer denne dagen. Vi startet ved Preah Khan, også Ta Som, Mebon, Pre Rup, de tre siste er ganske små templer så vi brukte ikke så lang tid denne dagen. Vi hadde iallefall to vellykkede dager i Angkor, det er et kjempespennende område med utrolig mye å se. Man trenger mange dager for å få sett det meste. Mange kjøper ukespass, vi hadde todagerspass, noe som koster $40 per pers, altså relativt dyrt i asiatisk målestokk, men pengene går til vedlikehold og restaurering av templene, så prisen er vel verdt det.
Dagen etter skulle vi sjekke ut og reise videre til Bangkok, vår siste destinasjon før hjemreise. De i resepsjonen var så glade for at vi hadde bodd hos de og vi fikk en liten suvernir hver med de før vi dro, så herlige folk. Flyturen tok under en time og vi var i Bangkok igjen, klare for et par dager med shopping.
Kambodsja anbefales på det varmeste. Landet er vakkert, folket er vakkert, og deres store stolthet Angkor er eksepsjonelt vakkert!
Fremkomstmiddelet fra Phnom Penh til Siem Reap.
Når vi kom til busstasjonen stod det en flokk tuktuk-sjåfører og håpte på å få kunder. Vi fikk utdelt tuktuk-biletter og ble henvist til en av sjåførene. Han hjalp oss med de tunge sekkene våre og avsted dro vi, på noen av Kambodsjas mest humpete veier, det er jeg bombesikker på. Vi humpet avgårde på grusveiene til vi kom til det som så ut som et sentrum. Etter litt leting fant vi hotellet vi skulle bo på de neste dagene. Hotellet var som en liten oase. Å komme inn fra en støvete og mindre pen gate inn til et grønt område med små ganger mellom trær og dammer med karpefisk i var veldig forfriskende. Personalet var det triveligste og mest positive vi har opplevd på hele turen. De viste ikke hva godt de skulle gjøre for oss, og var veldig ivrige til å hjelpe oss med å sette sammen turer og opplegg oppe i Angkor. Rommet var fint, med egen altan med utsikt over tretoppene.
Allerede samme ettermiddag fikk vi sett pittelitt av det Angkor har å by på. De i resepsjonen foreslo en tur opp til et utkikkspunkt for å se solnedgangen. De sa der brukte å være mye folk på den tiden, men at det var et fint allikevel. De ordnet tuktuk til oss og vi ble satt av ved foten av et lite fjell, ikke langt fra det sagnomsuste Angkor Wat. Turen oppover fjellet på en godt nedtrakket sti var ikke annet enn komisk. Å kalle det lille berget et fjell er å overdrive ganske mye, men folk pustet og peste som om de var på vei opp Everest. Mange så ut som om de aldri hadde satt sin fot utenfor en asfaltert vei, der de trasket oppover i flipflops, stilletthæler og fotside penkjoler. Vel oppe så vi at vi var alt for sent ute, og det allerede en og en halv time før solen skulle gå ned. Køen for å klatre opp på templet var veldig lang, så vi gikk ut på et utkikkspunkt litt lenger nede å knipset litt bilder før vi tok turen ned igjen. Vi fikk sett litt av solnedgangen da, men hadde vi visst bedre skulle vi sett den fra et sted med litt mindre turister. Etter en lang reisedag ble vi kjørt ned igjen til sentrum og Pub Street for å spise middag. Vi tok en lynkjapp tur innom nattmarkedet før vi dro tilbake til hotellet for en tidlig kveld. Dagen etter skulle vi nemlig stå opp halv fem for å rekke soloppgangen ved Angkor Wat.
0500 neste morgen. I tuktuk på vei opp til Angkor Wat. Vi kom frem til at det var et par og tjue grader, og vi holdt på å fryse ræva av oss. Noet tyder på at vi har blitt alt for godt vandt med 35 ++. Det var ikke så alt for store folkemengder i det vi kom fram, men når klokken nærmet seg halv sju var der mange trøtte sjeler som stod å småfrøs i mørket. Det begynte så smått å lysne i halv seks-tiden. Vi hadde god plass ved ene vannet så man kan se refleksjonene av Angkor Wat i vannflaten. Soloppgangen ble fin, men ikke så flott som den kan være hjemme på Sunnmøre en tidlig sommersdag, for der har vi nemlig garantert en sky eller to på himmelen, noe som gjør fargespillet ekstra flott. Denne dagen lovet til å bli varm og klar, det var ikke en sky på himmelen. Vi gikk ganske tidlig fra området, og tok heller turen inn i Angkor Wat for å følge med på resten av soloppgangen der. Det var en toppers plan, for der var det nesten folketomt. Utrolig deilig å kunne gå rundt ved en av verdens mest kjente turistattraksjoner nesten helt alene. Det var helt fantastisk å se dette mesterverket med egne øyne, det er virkelig et av verdens underverker.
Angkor Wat 0600.
Oss ved Angkor Wat, 0615.
Det er som dere ser veldig populært å overvære soloppgangen her.
Når vi følte oss fornøyde med Angkor Wat tok vi turen bort til der de fleste hadde stått tidligere på morgenen. Der er det et lite tempel midt på en stor mark. Det har mange store vinduer og fine kanter å sitte på, så der spiste vi vår medbrakte frokost. Det er nok det flotteste stedet jeg noensinne har spist frokost. Med utsikt over solen som står opp rett over det største hindutemplet og religiøse monumentet i verden. Absolutt nydelig.
Vi har besøkt veldig mange templer i Angkor-området og jeg vil ikke skrive om alle, det hadde blitt et sinnsykt langt innlegg, men dere skal i det minste få vite hvilke vi har besøkt!
Dag 1: Vi besøkte som sagt Angkor Wat og det omliggende området. Deretter gikk turen til alle ansiktene i Bayon, Baphuon, en tur gjennom jungelen til fots til et par mindre templer jeg ikke husker navnet på før vi endte opp ved Terrace of the Elephants. Etter en kort tuktuk-tur dro vi til det kjente Ta Prohm (kjent fra filmen Tomb Rider) før vi kapitulerte og dro tilbake til Siem Reap for lunsj, bassengtid, litt shopping, middag og etterlengtet søvn.
Dag 2: Etter fem timer på området dagen før valgte vi å se litt færre templer denne dagen. Vi startet ved Preah Khan, også Ta Som, Mebon, Pre Rup, de tre siste er ganske små templer så vi brukte ikke så lang tid denne dagen. Vi hadde iallefall to vellykkede dager i Angkor, det er et kjempespennende område med utrolig mye å se. Man trenger mange dager for å få sett det meste. Mange kjøper ukespass, vi hadde todagerspass, noe som koster $40 per pers, altså relativt dyrt i asiatisk målestokk, men pengene går til vedlikehold og restaurering av templene, så prisen er vel verdt det.
Bayon.
Baphuon.
Ved Ta Prohm tar jungelen over.
Preah Khan.
Mr. T, vår supre tuktuk-sjåfør!
Dagen etter skulle vi sjekke ut og reise videre til Bangkok, vår siste destinasjon før hjemreise. De i resepsjonen var så glade for at vi hadde bodd hos de og vi fikk en liten suvernir hver med de før vi dro, så herlige folk. Flyturen tok under en time og vi var i Bangkok igjen, klare for et par dager med shopping.
Kambodsja anbefales på det varmeste. Landet er vakkert, folket er vakkert, og deres store stolthet Angkor er eksepsjonelt vakkert!
søndag 6. januar 2013
Phnom Penh
Kjøreturen fra flyplassen og inn til byen var alt annet enn vakker. Langs veiene gikk og syklet det lurvete og skitne barn og voksne. Det lå boss i haugevis langs veikanten, "husene" var blikkskur, det luktet mistenkelig, og trafikken var et salig kaos (vi er totalt stjerneforvirret etter å ha kommet tilbake til høyrekjøring). Man ser med en gang at dette er et fattig land. Kambodsja ble sterkt svekket under borgerkrigen og Røde Khmers herjinger, og det sitter i ennå. Turismen har vært en stor bidragsyter for å for økonomien på rett kjør igjen. Likevel er mange fattige, og dette ser man spesielt på kvinner og barn. Vi har uten tvil sett flest kvinner og barn som bor og lever på gata under uverdige kår. Dette er selvfølgelig utrolig trist å se på. Det river i sjela når en ung mor sitter i en bakgate og ammer babyen sin.
Uansett hvor fattige de måtte være så er folkene utrolig blide. Positive og med et smil på lur hele tiden. Det er fint å se at selv om en kanskje ikke har fått utdelt de beste kortene, så er det mulig å leve et verdig liv. Det merkes at folk er veldig glade for at turistene besøker Kambodsja igjen. Veldig mange jobber i reiseliv- og servicesektoren, og vi er så gjerne med på å hjelpe et land på beina igjen. 1 dollar her og en dollar der er kanskje ikke mye for meg og deg, men her betyr det mat og rent vann.
Rundt om i Phnom Penh finnes det mange fine butikker, restauranter og spa hvor det jobber folk som har vært gatebarn, har et handikap, har blitt misbrukt og lignende. Det er så bra at det gjøres noe for å få folk ut i et normalt arbeidsliv, bort fra gata og et liv i fattigdom. Ene dagen besøkte vi Friends the Restaurant. Her er alle ansatte tidligere gatebarn, og de som har fått en utdannelse etterhvert, fungerer som lærere for de som er ferske. Her drakk vi kjempegode fruktdrinker og spiste nydelig mat. Atmosfæren var veldig laidback, og de som jobbet der var bare så herlige og sprudlende. Etter maten gikk vi i nabobygget for å besøke butikken til Friends, her selges det håndlagede smykker, vesker og lommebøker, pledd og litt klær, i tillegg til å ha egen spa-avdeling hvor det er lærlinger som utfører jobben. Begge deler anbefales virkelig!
Første dagen vår i Phnom Penh, etter å ha sjekket inn på et fint, lite franskeid hotell, tok vi en remork (tuktuk) inn til sentrum for å spise mat. Sentrum er mye mer vedlikeholdt enn der vi kom fra med drosjen tidligere på dagen. Langs elva ligger det veldig mange spisesteder, og Royal Palace og en del templer ligger like opp i gaten. Et stykke forbi restaurantområdet ligger det et stort nattmarked, som vi også besøkte. Her var det underholdning på en scene, og folk solgte de rareste ting, alt i fra klær, mat, treskjæringer og levende spurv i bur... Dere kan vel tenke dere hva jeg mente om akkurat dét.
Dagen etter byttet vi hotell til et som lå nærmere sentrum, dette var i motsetning til det forrige mer som en skyskraper, men rett så fint det også. Første stopp på sightseeingrunden vår var plassen foran Royal Palace. Palasset kan sammenlignes med det i Bangkok, det har mange likhetstrekk, men ikke like stort. Det var dessverre ikke åpent denne dagen, så vi gikk bare en runde utenfor portene og tittet, det så iallefall veldig fint ut på avstand! Her som i Thailand er folket veldig glade i kongen sin, og overalt ser man plakater og skilt hvor det står "King Power!" Etter å ha knipset litt bilder gikk vi videre til National Museum. Her kan man se vakker kunst og gamle funn fra Kambodsjas eldre og nyere historie. Der er spesielt mange flotte statuer og andre funn fra Angkor. Bygningen og hagen er kjempefine, så det var koselig å sitte i skyggen å slappe av med kald drikke etter museumsrunden.
Noe vi alltid har sagt vi skal gjøre når vi kommer til Phnom Penh er å besøke det gamle S-21 fengslet (nå Tuol Sleng Genocide Museum) og Dødsmarkene i Choeung Ek. Vi leide en tuktuk-sjåfør for ettermiddagen, som fraktet oss til og fra museumet og Choeung Ek. Å se det gamle fengslet var en veldig spesiell opplevelse. Det er nemlig en gammel skole. Før Røde Khmer inntok området var det en fungerende videregående skole, noe man ser med en gang både i skoleplana og bygningene. Der er gamle tavler med rester av tavlekritt og marker som ble brukt til fotballbaner. Det var en sterk opplevelse å se alle de tusen bildene av de som ble sendt til Dødsmarkene for henrettelse. Blant disse var det mange kvinner og barn, i tillegg til et stort antall menn, mange av disse svært unge. Vi tilbrakte en god stund på området, og var innom alle bygningene. Stemningen var rimelig dyster, og flere var tydelig påvirket av det de så og leste.
Fra Tuol Sleng gikk turen videre et godt stykke ut av byen, til Choeung Ek. Dette er et gammelt kinesisk område og det som nå kalles Dødsmarkene var gravsted for den kinesiske befolkningen, før Røde Khmer startet sine herjinger. Fangene i Tuol Sleng ble etter å ha blitt intervjuet og torturert, sendt videre til Choeung Ek for henrettelse. De første puljene som ble sendt hit ante ikke hvorfor de ble fraktet bort fra fengslet. Etter hvert ble puljene med fanger bare større og større og det var ingen tvil om hva som skulle skje når du ble tatt ut av fengslet. Under audio-turen vi var med på ble vi fortalt at når noen skulle henrettes satte de på høy tradisjonell musikk, i tillegg til en motorlyd, over et anlegg for at de andre fangene ikke skulle høre skrikene. Det blir estimert at rundt 17,000 fanger ble henrettet mellom 1975 og 1979 og bare syv menn overlevde oppholdet i S-21. Jeg skal spare dere for alle detaljene, men vi fikk virkelig innsikt i hvor ondskapsfullt mennesket kan være. Det er veldig spesielt å tenke på at dette har skjedd så nært i tid, og at lignende ting skjer ennå rundt om i verden. For interesserte står det masse om dette tragiske kapitlet i Kambodsjas historie på for eksempel Wikipedia sine sider.
Etter en spennende, deprimerende, interessant og lang ettermiddag tok sjåføren oss tilbake til sentrum for litt mat. Etter et par timer ro på hotellet gikk vi til parken foran Royal Palace for å se solnedgangen. Det samlet seg etterhvert mange skuelystne, og det ble en nydelig solnedgang. I blant mye trasig er Kambodsja et vakkert land å besøke.
Dagen etter var planen å besøke Royal Palace, men det pågår restaurering der, og siden kongen bor på området er store deler sperret av. Bare en liten del var åpen, og siden det var 35 grader og stekende sol var egentlig alt vi ønsket litt skygge. Så vi tok en remork til Psar Toul Tom Pong (Russian Market). Her er det heldigvis tak over alle bodene, men likevel var det forferdelig varmt denne dagen. Markedet er veldig stort, og man får kjøpt alt mellom himmel og jord. Populære gjenstander er frukt og grønt, stoff, diverse edelstener (mange falske), sølv, suvenirer, tre- og steinskjæringer, klær og sko. Vi gikk rundt en god stund, og fikk øvd oss litt på prutingen igjen. Khmer-folket er rettferdige selgere og som oftest er de ute etter å gjøre en god handel, både for seg selv og kunden. Så lenge du er avslappet og blid får du som regel en pris både du og selgeren kan leve med. Etter en varm og klam time, og et par scoop senere måtte vi bare resignere og dra tilbake til hotellet og vår herlige air condition. Man blir virkelig utslått når det er så varmt og man ikke er ved kysten hvor man har både strender og en deilig bris.
Så kom dagen hvor vi skulle reise videre. Siem Reap stod for tur, og etter en seks timers lang busstur på diverse veier var vi fremme i tempelbyen.
Hvis du har lest hele dette sinnsvakt lange innlegget må jeg bare applaudere deg. Takk for meg!
Uansett hvor fattige de måtte være så er folkene utrolig blide. Positive og med et smil på lur hele tiden. Det er fint å se at selv om en kanskje ikke har fått utdelt de beste kortene, så er det mulig å leve et verdig liv. Det merkes at folk er veldig glade for at turistene besøker Kambodsja igjen. Veldig mange jobber i reiseliv- og servicesektoren, og vi er så gjerne med på å hjelpe et land på beina igjen. 1 dollar her og en dollar der er kanskje ikke mye for meg og deg, men her betyr det mat og rent vann.
Rundt om i Phnom Penh finnes det mange fine butikker, restauranter og spa hvor det jobber folk som har vært gatebarn, har et handikap, har blitt misbrukt og lignende. Det er så bra at det gjøres noe for å få folk ut i et normalt arbeidsliv, bort fra gata og et liv i fattigdom. Ene dagen besøkte vi Friends the Restaurant. Her er alle ansatte tidligere gatebarn, og de som har fått en utdannelse etterhvert, fungerer som lærere for de som er ferske. Her drakk vi kjempegode fruktdrinker og spiste nydelig mat. Atmosfæren var veldig laidback, og de som jobbet der var bare så herlige og sprudlende. Etter maten gikk vi i nabobygget for å besøke butikken til Friends, her selges det håndlagede smykker, vesker og lommebøker, pledd og litt klær, i tillegg til å ha egen spa-avdeling hvor det er lærlinger som utfører jobben. Begge deler anbefales virkelig!
Første dagen vår i Phnom Penh, etter å ha sjekket inn på et fint, lite franskeid hotell, tok vi en remork (tuktuk) inn til sentrum for å spise mat. Sentrum er mye mer vedlikeholdt enn der vi kom fra med drosjen tidligere på dagen. Langs elva ligger det veldig mange spisesteder, og Royal Palace og en del templer ligger like opp i gaten. Et stykke forbi restaurantområdet ligger det et stort nattmarked, som vi også besøkte. Her var det underholdning på en scene, og folk solgte de rareste ting, alt i fra klær, mat, treskjæringer og levende spurv i bur... Dere kan vel tenke dere hva jeg mente om akkurat dét.
Franskeid hotell med kolonistil flettet inn med tradisjonelt khmer-interiør.
Dagen etter byttet vi hotell til et som lå nærmere sentrum, dette var i motsetning til det forrige mer som en skyskraper, men rett så fint det også. Første stopp på sightseeingrunden vår var plassen foran Royal Palace. Palasset kan sammenlignes med det i Bangkok, det har mange likhetstrekk, men ikke like stort. Det var dessverre ikke åpent denne dagen, så vi gikk bare en runde utenfor portene og tittet, det så iallefall veldig fint ut på avstand! Her som i Thailand er folket veldig glade i kongen sin, og overalt ser man plakater og skilt hvor det står "King Power!" Etter å ha knipset litt bilder gikk vi videre til National Museum. Her kan man se vakker kunst og gamle funn fra Kambodsjas eldre og nyere historie. Der er spesielt mange flotte statuer og andre funn fra Angkor. Bygningen og hagen er kjempefine, så det var koselig å sitte i skyggen å slappe av med kald drikke etter museumsrunden.
Royal Palace.
National Museum.
Noe vi alltid har sagt vi skal gjøre når vi kommer til Phnom Penh er å besøke det gamle S-21 fengslet (nå Tuol Sleng Genocide Museum) og Dødsmarkene i Choeung Ek. Vi leide en tuktuk-sjåfør for ettermiddagen, som fraktet oss til og fra museumet og Choeung Ek. Å se det gamle fengslet var en veldig spesiell opplevelse. Det er nemlig en gammel skole. Før Røde Khmer inntok området var det en fungerende videregående skole, noe man ser med en gang både i skoleplana og bygningene. Der er gamle tavler med rester av tavlekritt og marker som ble brukt til fotballbaner. Det var en sterk opplevelse å se alle de tusen bildene av de som ble sendt til Dødsmarkene for henrettelse. Blant disse var det mange kvinner og barn, i tillegg til et stort antall menn, mange av disse svært unge. Vi tilbrakte en god stund på området, og var innom alle bygningene. Stemningen var rimelig dyster, og flere var tydelig påvirket av det de så og leste.
Fra venstre: Avhør- og torturrom (gammelt klasserom), noen av de syke reglene, bilder av fanger, en av fengselsbygningene.
Fra venstre: Deler av skoleplana sett gjennom piggtrå (satt opp for at fanger ikke skulle ta sitt eget liv), celler (1x1 meter), bilder av torturmetoder og redskaper, de syv overlevende.
Fra Tuol Sleng gikk turen videre et godt stykke ut av byen, til Choeung Ek. Dette er et gammelt kinesisk område og det som nå kalles Dødsmarkene var gravsted for den kinesiske befolkningen, før Røde Khmer startet sine herjinger. Fangene i Tuol Sleng ble etter å ha blitt intervjuet og torturert, sendt videre til Choeung Ek for henrettelse. De første puljene som ble sendt hit ante ikke hvorfor de ble fraktet bort fra fengslet. Etter hvert ble puljene med fanger bare større og større og det var ingen tvil om hva som skulle skje når du ble tatt ut av fengslet. Under audio-turen vi var med på ble vi fortalt at når noen skulle henrettes satte de på høy tradisjonell musikk, i tillegg til en motorlyd, over et anlegg for at de andre fangene ikke skulle høre skrikene. Det blir estimert at rundt 17,000 fanger ble henrettet mellom 1975 og 1979 og bare syv menn overlevde oppholdet i S-21. Jeg skal spare dere for alle detaljene, men vi fikk virkelig innsikt i hvor ondskapsfullt mennesket kan være. Det er veldig spesielt å tenke på at dette har skjedd så nært i tid, og at lignende ting skjer ennå rundt om i verden. For interesserte står det masse om dette tragiske kapitlet i Kambodsjas historie på for eksempel Wikipedia sine sider.
Fra venstre: Killing Tree, minnestupa fylt med ofrenes hodeskaller og klær, massegraver.
Etter en spennende, deprimerende, interessant og lang ettermiddag tok sjåføren oss tilbake til sentrum for litt mat. Etter et par timer ro på hotellet gikk vi til parken foran Royal Palace for å se solnedgangen. Det samlet seg etterhvert mange skuelystne, og det ble en nydelig solnedgang. I blant mye trasig er Kambodsja et vakkert land å besøke.
Dagen etter var planen å besøke Royal Palace, men det pågår restaurering der, og siden kongen bor på området er store deler sperret av. Bare en liten del var åpen, og siden det var 35 grader og stekende sol var egentlig alt vi ønsket litt skygge. Så vi tok en remork til Psar Toul Tom Pong (Russian Market). Her er det heldigvis tak over alle bodene, men likevel var det forferdelig varmt denne dagen. Markedet er veldig stort, og man får kjøpt alt mellom himmel og jord. Populære gjenstander er frukt og grønt, stoff, diverse edelstener (mange falske), sølv, suvenirer, tre- og steinskjæringer, klær og sko. Vi gikk rundt en god stund, og fikk øvd oss litt på prutingen igjen. Khmer-folket er rettferdige selgere og som oftest er de ute etter å gjøre en god handel, både for seg selv og kunden. Så lenge du er avslappet og blid får du som regel en pris både du og selgeren kan leve med. Etter en varm og klam time, og et par scoop senere måtte vi bare resignere og dra tilbake til hotellet og vår herlige air condition. Man blir virkelig utslått når det er så varmt og man ikke er ved kysten hvor man har både strender og en deilig bris.
En liten del av markedet. Tok ca. to bilder, så slik er det.
Så kom dagen hvor vi skulle reise videre. Siem Reap stod for tur, og etter en seks timers lang busstur på diverse veier var vi fremme i tempelbyen.
Hvis du har lest hele dette sinnsvakt lange innlegget må jeg bare applaudere deg. Takk for meg!
torsdag 3. januar 2013
24 timer i Bangkok
Flyet vår fra Krabi, med Thai Smile, gikk fem på ni om morgenen fra Krabi International Airport, og tok litt over en time. Flyet var nytt og fint, og etter et par minutter i lufta fikk vi servert juledoughnut fra Krispy Kreme, sunn og god frokost! Vi landet i Bangkok litt før tiden, fant bagasjen vår og gikk for å finne toget inn til sentrum. Fra Bangkok Suvarnabhumi Airport finnes det to forskjellige tog man kan ta inn til byen, City Line og Express Line. Den første har flere stopp på veien, mens den andre har ett stopp, nemlig Makkasan. Vi tok Express Line for å komme oss raskest mulig frem. Vi betalte 25 kr hver for 15 minutter på toget.
Fra Makkasan tok vi drosje som ble ordnet av to damer som satt ved utgangen. Etter litt frem og tilbake fant vi frem til hotellet vårt, Adelphi Grande i Sukhumvit 41. Rommet vårt var ikke klart før klokka to, så de første par timene i byen slo vi ihjel på det svære kjøpesenteret MBK. Hit tok vi skytrain, eller MTS/BTS, et veldig effektivt system, med skinnene som navnet tilsier, oppe i høgden. Siden det er ferie for mange asiater på denne tiden, var det ikke bare vi som var på shoppingrunde. Kjøpesenteret har rundt 2000 (!) butikker fordelt på åtte etasjer. Man finner alt mulig her, og så lenge du har litt shoppingkondis kan man gjøre noen skikkelige skup her. I sjuende etasje ligger "food courten", med alle mulige slags restauranter, alt fra vestlige som Pizza Hut og Dunkin' Doughnuts til asiatiske sushisteder. Siden vi skal være på reis en stund ennå kunne vi ikke shoppe noe særlig, så det ble ingen kjøp på oss denne dagen, men vi må tilbake når vi skal ha et par dager i byen på slutten av turen. Det sies at der er fem ting man må kjøpe på MBK og det er mobiltelefoner (her finnes rundt 200 stands som selger sånt, brukt og nytt), sko, vesker og lommebøker, kofferter og t-skjorter og shortser. Så får vi se da hva vi ender opp med når vi skal tilbake om en ukes tid!
Chips fungerer som billett.
Fra Makkasan tok vi drosje som ble ordnet av to damer som satt ved utgangen. Etter litt frem og tilbake fant vi frem til hotellet vårt, Adelphi Grande i Sukhumvit 41. Rommet vårt var ikke klart før klokka to, så de første par timene i byen slo vi ihjel på det svære kjøpesenteret MBK. Hit tok vi skytrain, eller MTS/BTS, et veldig effektivt system, med skinnene som navnet tilsier, oppe i høgden. Siden det er ferie for mange asiater på denne tiden, var det ikke bare vi som var på shoppingrunde. Kjøpesenteret har rundt 2000 (!) butikker fordelt på åtte etasjer. Man finner alt mulig her, og så lenge du har litt shoppingkondis kan man gjøre noen skikkelige skup her. I sjuende etasje ligger "food courten", med alle mulige slags restauranter, alt fra vestlige som Pizza Hut og Dunkin' Doughnuts til asiatiske sushisteder. Siden vi skal være på reis en stund ennå kunne vi ikke shoppe noe særlig, så det ble ingen kjøp på oss denne dagen, men vi må tilbake når vi skal ha et par dager i byen på slutten av turen. Det sies at der er fem ting man må kjøpe på MBK og det er mobiltelefoner (her finnes rundt 200 stands som selger sånt, brukt og nytt), sko, vesker og lommebøker, kofferter og t-skjorter og shortser. Så får vi se da hva vi ender opp med når vi skal tilbake om en ukes tid!
En liten del av MBK.
Tilbake på hotellet var rommet vårt klart, og hvilket rom! Vi fikk en stor studioleilighet i 19. etasje, med egen kjøkkenkrok og vaskemaskin. Fra soverommet og kjøkkenet hadde vi panoramautsikt over Sukhumvit og området rundt. Utsikten var rett og slett helt rå, tenk at folk har sånn utsikt fra sin egen leilighet! Etter å ha gapt over utsikten en stund og tatt oss en liten hvil, skiftet vi og gjorde oss klare for nyttårsmiddag. Vi gjorde det enkelt og tok heisen ned til 4. etasje og restauranten. Andreas spiste en god biff, mens jeg hadde pad thai, en helt sykt sterk og bare middels god pad thai, dessverre. Det var ennå en stund til vi trengte å ta skytrain til Central World Plaza, hvor byens største nyttårsnedtelling foregår, så vi slappet av på rommet etter det som ble en svært lang dag.
I halv ti-tiden gikk vi til skytrain-stasjonen og kom oss avgårde. Ved Central World var det veldig mange mennesker, boder som solgte alt fra mat, is, drikke, blinkende Minnie Mus-ører, glowsticks og andre uidentifiserbare greier. Vi gikk rundt litt å så på alt det ukjente før vi fant oss et passende sted å stå for å se fyrverkeriet. Når klokka nærmet seg halv tolv var de avstengte gatene fulle i folk. Det begynte å bli svært trangt om plassen, og jeg begynte helt ærlig å bli lei hele greia. Etter å ha vist de fem mest populære You Tube-videoene i 2012 (det brøt ut full jubel når Gangnam-style kom på skjermen), var klokka endelig tolv, og folk gikk helt av hengslene! Fyrverkeriet var kjempeflott og ble skutt opp fra et område rundt byens høyeste bygning. Etter fem minutter var showet over og folk begynte å bevege seg ut fra området. Lettere sagt enn gjort! Vi tror det kan ha vært en halv million mennesker ved Central World denne kvelden, så det å komme seg ut og til skytrainstasjonen gikk rett og slett umenneskelig treigt. Fra Central World til skytrain-stasjonen er det bare 100-150 meter, vi brukte nesten en time på den strekninigen, vi stod som sild i tønne. Når vi endelig var kommet oss til stasjonen var trengselen like ille der, og det ble helt forferdelig varmt og tungt å puste. Fra Central World til vi kom oss til hotellet brukte vi nesten to timer, til vanlig bruker man ti-femten minutter. Det var en opplevelse utenom det vanlige og artig å tenke tilbake på, men aldri igjen!
Jeg og mine slitne bein tok oss en pust i bakken.
Happy new year!
Kø...
Første nyttårsdag stod vi tidlig opp for å få noe ut av dagen før vi satte oss på neste fly. Vi tok drosje fra hotellet til elveområdet og Grand Palce. Skytrain går dessverre ikke helt til elven, så man må enten ta drosje/tuktuk hele veien, eller ta skytrain til endestasjonen og drosje/tuktuk videre derfra. Det vi ikke tenkte så mye over var at rundt nyttår er det veldig vanlig for buddhister å gå i templet mer enn vanlig. Og siden Grand Palace og Wat Arun er veldig populært ellers om året, var det voldsomt med folk her denne formiddagen. Det gikk helt greit når vi var inne på området, men når vi skulle ut... Hjelpes, det var kjempelang kø for å komme seg ut. Solen stod høyt på himmelen og folk ble bare varmere og varmere, og utålmodige. Det var helt sykt at det kunne ta så lang tid å komme seg ut gjennom en svær dobbeldør og ut på gaten. Vi kom oss endelig ut, og kan fortsatt ikke skjønne hvorfor det tok så lang tid. Hele systemet var iallelfall helt idiotisk, og ødela litt det som skulle være en spennende formiddag ved palasset. Uansett, det var et kjempefint og stort område, med mange flotte pagodaer, templer og statuer. Gold Pagoda var enda flottere enn bildene vi har sett, og det er gøy å ha sett med egne øyne. Når vi kommer tilbake til Bangkok har vi tenkt å dra på elvecruise for å se området på en litt mer avlsappende måte, det skal vist være veldig fint.
Gold Pagoda.
I ett-tiden bestilte de snille folkene på hotellet drosje til oss. Vi satte kursen mot Don Muang Airport. Insjekken til AirAsia gikk som smurt og vi kom oss gjennom passkontrollen og inn på utlandsområdet veldig kjapt. Flyplassen var mye større enn jeg trodde, selv om det ikke er hovedflyplassen til Bangkok. Vi tuslet litt rundt i taxfree-butikkene og spiste en fancy lunsj på McDonalds. Flyturen gikk bra, og etter en kort visum- og passkontroll satte vi våre bein i et nytt land. Vi var fremme i Phnom Penh, Kambodsja!
Abonner på:
Innlegg (Atom)